PNYX

Pnyx, eller  Pnyka på moderne gresk var et samlingssted for befolkningen i det gamle Athen (og brukes fremdeles som samlingssted). Allerede i år 507 f.Kr. samlet athenere seg her for å diskutere og drøfte saker som angikk byen og befolkningen. Dette er på mange måter demokratiets fysiske vugge. I 507 f.Kr. overførte  adelsmannen Kleistenes politisk makt til borgerne i byen, og regnes derfor som det greske demokratiets far. Pnyx  lå den gang utenfor selve byen, men nær nok til å være en praktisk møteplass. Den lå over det gamle Athens torg, Agora, som var det kommersielle og sosiale sentrum i byen. På denne plassen har alle politiske kamper og demonstrasjoner i Athen funnet sted fra gullalderen hvor athenerne sloss mot Perikles, Aristides og Alkibiades som talte her innen synsvidde av Parthenon, Athenes tempel.

Slik kan det ha sett ut på Pnyx

Her var det at Demosthenes fremførte sine falske anklager mot Filip II av Makedonia, den berømte hatske tale, tirade. På plassen var det, og er fortsatt store demonstrasjoner, rettet mot landets sittende regjering.
Stedet er en liten, steinete høyde, omgitt av en gresslette med en stor flat plattform av forvitret stein på sidene og utbygde steintrapper i skråningene. Det var møtestedet for en av verdens tidligst kjente demokratiske sted for lovgivning, Athens ekklesia (samlingsplass), og den flate steinplattformen var bima, trappestein eller møteleders plattform. Derfor er Pnyx det materielle bevis på
• isēgoría (gresk: ἰσηγορία), «likeverdig tale», det vil si lik rett for enhver borger til å diskutere politikk. isonomía (gresk: ἰσονομία), lik rett for alle
• isopoliteía (gresk: ἰσοπολιτεία), lik stemmerett og like muligheter til å inneha politiske stillinger.

Legg til bildetekst

Retten til isēgoría ble vist ved at møtelederen på Pnyx, som formelt åpnet hver debatt med en åpen invitasjon til alle: «Hvem ønsker å tale?» (gresk: Τίςἀγορεύεινβούλεται, Tís agoreúein boúletai?).
I teorien var alle borgere likeverdige og rett til å tale. I praksis var det relativt få borgere som virkelig talte eller fremsatte forslag. En borger kunne risikere en forfølgelse eller straff om forslaget var mot loven, eller vurdert som som ødeleggende for Athen.



I den romerske perioden ble deler av Pnyx benyttet som helligdom for guden Zevs Hypsistos. Det finnes bevis for dette ved at det er funnet 50 nisjeer med bønneplaketter er kuttet ut av selve fjellet, øst for møteleders plattform. Mange av disse bønneplakettene viser deler av et menneske: (øyne, bryst, og lignende), og bekrefter at Zeus Hypsistos var en guddom for helbredelse.