Havnebyen Pireus
Byen ligger sørvest
for Athen og er den viktigste havnebyen i Hellas. Helt siden antikken har den
fungert som Athens havneby og i dag har de to byene vokst sammen.
Administrativt er den en del av Stor-Athen.
Byen ble sterkt
bombet av tysk-italienske soldater i 1944.
Innbyggertallet til
Pireus dimos (kommunen) (Δήμος Πειραιώς) er på rundt 175 000. Pireus
prefekturområde, som inkluderer noen av øyene i Saroniabukta, har et folketall
på rundt 540 000. Fotballaget Olympiakos er fra Pireus.
Themistokles,
grunnleggeren av den greske marine, så hvilke fordeler Pireus bød på som havn,
og begynte i 493 f.Kr. en systematisk utbygging av stedet. Han bygde
festningsverk og moloer (Themistokles' murer) rundt de tre naturlige havnene
Turkolimano, Zea og Kantharosbukten. Det ble også bygget en mengde båthus, der
skipene kunne legges opp for vinteren. Videre ble det oppført store lagerhus
for utstyr til flåten.
Under
Peloponneskrigen i år 404 f.Kr. ble festningsverket rundt Pireus rasert av
spartanerne. Dette ble bygd opp igjen 10 år senere.
Pireus opplevde en
stor blomstringstid som sjøfarts- og handelsby på 400- og 300-tallet f.Kr., men
i år 86 f.Kr. ble havnene ødelagt og Athen plyndret, og etter dette ble ikke
Pireus noen større havn før i moderne tid. I middelalderen var denne storheten
skrumpet inn til en fiskerlandsby, og som ble kalt Porto Leone («løvehavnen»).
Grunnen til dette navnet var en stor antikk løvestatue som sto ved innseilingen
til havnen.
Etter frigjøringen fra
tyrkerne vokste både Athen og Pireus raskt, og Pireus var igjen Hellas'
viktigste havn. I dag er Pireus et sentrum for all gresk skipsfart, noe som før
hadde befunnet seg på øya Syros i Kykladene. Ved siden av Athen er Pireus den
mest betydelige industribyen i Hellas, med et vidtgående lokalt selvstyre.
Pireus har tre
havneanlegg. Kentriko Limani (hovedhavnen) er den største og viktigste, og ble
allerede i antikken anlagt som handelshavn. Her hadde Perikles sine store
kornlagre i det 5. århundre før Kristus. I dag er dette det havneområdet de
fleste øyhoppere har vært innom, og er kaiområde for de skipene som går til
Kykladene og de Saroniske øyene. Her finner en også skipsagenturene og
billettkontorene til ferjene videre ut i Egeerhavet.
Ved det innerste
havnebassenget (i nord) fantes det i antikken et sumpområde, og der finner en
fortsatt spor etter Themistokles' og Konans murer. I vest, ved
jernbanestasjonen Larissa, sto et tempel for Athene.